Regnskog - på godt og vondt

Luften i Springbrook National Park i fjellene over Goldcoast er kjølig og fuktig. Overgangen fra gårdsoppholdet i 35 grader i Monto er stor. Vi har bestilt to netters overnatting midt i regnskogen. Det skal bli godt med litt luksus i ”The Mouses House”. Med fyr på peisen og beina på bordet planlegger vi neste dags tur i det rikt utstyrte ”chaleet” vårt. Vi skal gå tur sammen med våre nye tyske venner.   

Vi velger oss en tur i dramatisk landskap ved Purlingbrook Falls. Regnskogen er tett og irrgrønn, fossen nydelig med et høyt fritt fall. Vi starten på toppen og går stien som svinger seg nedover den bratte fjellsiden mot bunnen av fossen. Dyrelivet er tett på og eksotisk. Vi ser både øgler og en slange på vei ned. Ved bunnen av fossen ligger en innbydende badekulp, Warringa Pool. Vi bader, spiser og koser oss. Guttene leker i vannet. Alt er idyll.

Helt til Jens og Melanies eldste gutt oppdager blodiglen som har satt seg fast på foten hans. Brått er idyllen brutt. Vi finner et par blodigler til som har satt seg fast. Og flått. Flåtten er ti ganger større enn de vi er vant med hjemmefra. Vi får det plutselig travelt med å trekke ut blodsugende kryp og med å komme oss derfra. Vi har heldigvis med plaster, men sårene etter blodiglene fortsetter å blø lenge etter på grunn av det antikoagulerende stoffet de skiller ut. Ved nærmere ettersyn ser vi også en svær ål som svømmer rundt der vi nettopp badet. Det var fint så lenge vi var lykkelig uvitende om hva som skulte seg i vannet … Nå vil vi hjem. Vi rister av oss den litt ekle følelsen. Nå blir det grilling med våre tyske venner i ”musehuset” vårt i skogen og påfølgende boblebad.

Fra regnskogen bærer turen videre til Goldcoast. Vi stopper i en av de mange fornøyelsesparkene der. Nærmest obligatorisk for barnefamilier. Vi velger ”Dreamworld”. En park der man både kan se løver, krokodiller og koalabjørn. Vi kan klappe kenguruer, kjøre berg og dalbane og … You name it. Det meste. En drøm for guttene, timene flyr. Det er ettermiddag før vi kommer oss ut på motorveien igjen. Vi kjører så langt vi orker og tar inn på et motell langs veien.

Melking i Monto

Når vi kommer frem til Monto har mørket allerede lagt seg. Over oss har vi en fantastisk stjernehimmel. Bak oss utallige kilometer med vekselvis ødeland og dyrket mark. Etter et par uker med sand mellom tærne og saltvann i håret gleder vi oss til en helt ny og annerledes erfaring. Vi er spent på hva den neste uken vil bringe, og gleder oss til å gjøre en innsats på den lille melkegården i Monto. På gården bor det 43 melkekyr, noen okser, kalver, et par geiter, en hund, en katt og høner. Og selvsagt familien som driver gården. Mor, far og tre kjekke barn mellom 6 og 9.  

Vi starter arbeidet i melkefjøset tidlig første morgen. Vanessa lar oss observere og delta etter beste evne. Arbeidet i fjøset gjøres unna tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. På den måten unngår vi å måtte jobbe i den varmeste tiden på døgnet. Gradestokken kryper raskt opp mot 35 grader om dagene og solen skinner fra skyfri himmel hver dag.

Vi kommer snart inn i rytmen og dagene flyr. Øyvind hjelper til med melking og pløying, vi andre tar oss av foring av kalvene og gjør en innsats med spyling og vask etterpå. Guttene hjelper og er noen skikkelig flinke bondegutter! Det er gøy på landet, men også mye å gjøre. Det er godt å delta i familieliv og hverdagsliv. Dagene har fast struktur med gårdsarbeid, skole, fritid og litt gårdsarbeid igjen på ettermiddagen.  

Flytting av strømgjerde der kuene beiter er også en av oppgavene våre. Vi suser rundt på firehjulingen. Ikke bare fordi det er moro og avstandene er forholdsvis store på gården, men og fordi det i det høye gresset kan skjule seg slanger. I dette området finnes noen av Australias giftigste slanger. Vi tar på oss høye støvler og ser oss godt for når vi må av firehjulingen for å flytte gjerdestolpene. Guttene får ikke lov til å gå rundt i gresset. Vi vet det er slanger der. Vi tar alle forhåndsregler.

Men, det er ikke ute i det høye gresset vi får nærkontakt med en slange. I det Silje og Simen skal ut foran huset og tråkke i sandalene, spretter det en brun slange opp i været rett foran oss. Den smetter raskt inn bak noen blomsterkasser. Det er en ”brown snake”, en av de aller giftigste. Med hjertet i halsen lukker vi døren og utsetter planene om å leke ute en god stund … Vel er det hverdagsliv på gården, men hakket mer eksotisk og farlig enn hva vi er vant til.

Helpx og gårdsoppholdet handler ikke bare om å jobbe på gården. Utenom arbeidet får vi oss noen flotte turer i Cania National Park. Det ligger en gammel gullmine i området, og der går vi på gulljakt! Guttene går på med friskt mot. Hvis Simen finner gull, har han bestemt seg for å selge det i London, slik at vi har penger til å reise enda litt mer! Det blir nok ikke noe gull på oss, men vi finner noen flotte fossiler. En annen fin utflukt var da vi fisket etter ”yabbies” (ferskvannskreps) i den lille elven nedenfor gården. Ikke noe fangst her heller, men gøy var det!  

Mange erfaringer rikere etter en ekte australsk gårdsopplevelse, setter vi oss i bilen igjen og drar videre sørover. Denne gangen mot regnskogen i Springbrook National Park.

Den forlatte øyen

Freedom Fast Cat gjør strandhogg på Great Keppel Island. Vi hiver bagasje og mat for de neste tre dagene i firehjulstrekkeren til Angela fra Great Keppel Holiday Village. Selv går vi det korte stykket langs stranden opp til hytten vi skal bo i. Sanden er kritthvit og myk. Havet intenst blått og klart. Her skal det bli godt å være.

Vi bor i en enkel hytte i skyggen av digre eukalyptustrær og palmer. Kjøkkenet er felles, og måltidene spises ute ved langbordet. Sosialt og hyggelig. Det er få andre gjester, og flertallet av dem bor gratis, mot tre timers jobb hver dag. For oss er det bare ferie og kos. Midt mellom to HelpX-uker, tett på andre familier, passer det oss utmerket. Guttene har lekt med jentene i Wood-familien i en uke. Nå finner de roen med hverandre. Nå skal det bli deilig med dager vi fyller med det hjerte måtte ønske.

Great Keppel Island var ”hot” på 80-tallet. Nå har turistene funnet andre steder å reise. Whitsunday Islands har tatt over hordene. Great Keppel Island fremstår som det stille, enkle alternativet. Det svære resortet ved stranden er forlatt og inngjerdet. Samme skjebne deler flere av de andre bygningene på øyen. For et par tiår siden ble øyens flystripe flittig brukt. Nå gror den igjen. Parasollene og strandstolene er pakket ned. Men, stranden ligger der minst like innbydende.

Om morgenen blir vi vekket av et yrende fugleliv. Lydene er høye og eksotisk. Ikke en spurv eller kjøttmeis i sikte, kun store, fargerike fugler vi aldri har sett maken til hjemme. Om kvelden, når vi sitter rundt langbordet utenfor kjøkkenet, kommer possumene luskende for å se etter en matbit. Vi løfter bena godt opp på benken. Vi har hørt at possum gjerne sjekker ut om tærne er gode å tygge på… En svær øgle lusker også rundt. Vi holder oss på trygg avstand fra den og.

Dagene fylles med snorkling, bading og turer gjennom frodig landskap. Nye vakre strender åpenbarer seg etter hvert som vi gjør oss kjent på øyen. Og utenfor ligger korallrevene, med alt det vakre, spennende og giftige det har å by på. Simen og Øyvind skremmer opp en av de mange skatene ved revet, en ”Bluespotted ribbontail ray”. Om ikke dødelig, merker man godt hvis man blir stukket av giftpiggene. Det gikk bra denne gangen også, og vi kan alle nyte solnedgangen i ro og mak.

Søndagen kommer fort, og det er på tide å pakke sammen. Vi har en lang kjøretur foran oss. Rett vest. Inn i solnedgangen. Inn i landet.

Kjeltring på Great Keppel Island

Hva er en platypus?

Fra det øyeblikket vi møter jentene på 6 og 8 år i Wood-familien, leker de sammen med guttene våre som om de har kjent hverandre hele livet. Simen og Vetle forstår og snakker mer og mer engelsk, men mye av leken er uten språk. Universell. Guttene løper etter jentene. Klassisk ”ta-lek”, akkurat slik vi kjenner det fra barnehagen og skolen hjemme.  

 

HelpX-vertene våre, Sally og David er koselige folk med en drøm og plan om å gjøre som oss en dag. Ta med jentene ut på en lang tur. Oss tar de med på turer og aktiviteter i nærområdet. Middag hos besteforeldrene, bassengbursdagsbesøk og julefest på skolen.

Vi får sett ville kenguruer og platypus. Noen mener at platypus må være en slags ”practical joke” fra Guds side. Den er på størrelse med en huskatt, har pels, beverhale, giftklo, nebb og legger egg!

 

Innimellom praten, sykkelturer og alle aktivitetene skal det jobbes. Silje og Øyvind jobber ”skift”. Det graves, sages og rakes i hagen. Å sage ned et tre som er fullt av tremaur er en krigserklæring. Det ender med utallige bitt av noen svært aggressive, grønne, små fotsoldater.  

I tillegg til gartneroppgaver i hagen og diverse andre småoppgaver, jobber Øyvind på den ene båten til Davids far. Den skal pusses opp til fordums storhet og selges. Øyvind får seg også en tur ned til den nye båten. En over femti fots yacht med alle slags finesser.

Uken hos familien Wood har vært alle tiders. Men, nå er det tid for avskjed. Reisen fortsetter. Vi plukker opp en leiebil og setter kusen sørover. 

Great Barrier Reef!

Etter seks dagers avkobling i Airlie er vi klar for nye eventyr. Denne gangen går turen ut i det store blå, på tre dagers seiltur mellom de nydelige Whitsunday Islands og ut til Great Barrier Reef. Vi gleder oss stort!

Fredag kveld møtes vi ved ”Anaconda III”. Mannskap, Stang-familien og ca 20 backpackere. Vi glir selvsagt rett inn! I marinaen er det satt opp skilt med advarsel om at det er observert hai inne i havnebassenget. Så vi holder godt på barna idet vi hopper om bord. Guttene er som vanlig utrolig greie og tilpasser seg raskt de nye omgivelsene på båten. Det er små flater, men likevel stort nok til at Simen og Vetle kan utforske litt på egenhånd. Seilbåten er tross alt nesten 100 fot …

Livet på båten er ikke noe slaraffenliv. Allerede kl. 07 klinger skipsbjellen. Frokosten er servert.  Det er bare å hive innpå. Nye opplevelser venter. Silje skal prøvedykke for første gang i sitt liv. Snorkling er supert, kanskje dykking er enda bedre? Det er verdt et forsøk. Ute på dekk ser vi inn mot det som er regnet som en av verdens fineste strender. Whitehaven beach. 7 kilometer med nydelig, ren, hvit sand omkranset av frodig skog. Iført dykkeutstyr og ”stingersuits” (beskyttelse mot de farlige brennmanetene) hopper vi i gummibåtene som skal ta oss inn til stranden.

Guttene leker i den nydelige sanden og følger spent med mens mor prøver å overbevise seg selv om at det er helt ok å puste under vann. Silje går på med friskt mot, men fikser ikke helt den litt klaustrofobiske følelsen av å skulle puste normalt med masse vann over hodet. Så det blir med det ene prøvedykket. Det er heldigvis masse å se med dykkermaske og snorkel fra vannskorpen!  

Etter en herlig stund i den hvite sanden, fin som potetmel, er det om bord i båten igjen. Vi skal videre til første snorklestopp ved korallrevet rundt Border Island. Rett under havoverflaten åpenbarer det seg en helt ny verden. En fargerik verden av koraller og fisk. Korallene vokser lag på lag oppover. Sakte, sakte. Som små trær. Irrgrønne, blå, lilla, gule, grå … Fargerike fisker danser nysgjerrig rundt oss på alle kanter. Fantastisk å se for guttene. Og enda er vi ikke ute på det store revet.  

Samme ettermiddag setter vi kursen mot Great Barrier Reef. Et av verdens underverker, og den eneste levende organismen som kan sees fra verdensrommet. For å nå ut til ”Bait Reef”, der vi skal ligge for natten, må vi ut på det åpne havet. Den livlige optimismen som preget gjengen på båten forsvinner brått. Det er mye sjø, mange blir syke og har mer enn nok med seg og sitt. Men solnedgangen er formidabel, og etter et par timers gynging kan vi puste lettet ut. Vi er fremme i le av revet. Havet stilner. Det er stort å bare være der. Vi kan så vidt skimte øyene i det fjerne, ellers er det hav på alle kanter og en fantastisk stjernehimmel over oss. Vi gleder oss til å se nærmere på livet under vannoverflaten neste dag. Men først, en god og lang natt søvn. Sjøluft, sol, varme, vind og bading gjør oss gode og søvnige.

Andre dag på båten tilbringes ved Bait Reef og Hook Reef. Snorklingen er fantastisk. Guttene imponerer oss når de kaster seg ut av gummibåten som har tatt oss bort til kanten av revet. Vetle stusser litt. Og det er ikke rart. Det store havet omgir oss, det er ikke noe sted å sette tråkke ned. Vi skal bare skvulpe rundt på overflaten i denne store, store blå verden. Og hvem vet hva som lurer nede i dypet?

Etter å ha tenkt seg om vil også Vetle snorkle. Og skal han først uti, skal han uti med stil. Det blir som dykkerne. Han kaster seg baklengs ut av gummibåten. Plask! Simen følger etter på samme måte. Hele familien er klar for å uforske livet på det store revet.

Vi blir ikke skuffet. Det er fantastisk. En fascinerende verden av koraller og små og store fisker i mengder. Vi driver langs revet og ser nye arter hele tiden. Vi så etter Nemo, men han hadde nok gjemt seg. Det samme med de store havskilpaddene. Men, vi var så heldig at vi så en stor skilpadde samme ettermiddag fra båten. Ingen haier. Heldigvis.  

Siste dag stopper vi ved Hayman Island på vei inn tilbake til Airlie. Bukten blir brukt til fiskeforingsplass. Det er bare å kaste seg uti. Her er mengder av fisk, i alle farger, størrelser og fasonger. Mettet på inntrykk blir vi satt trygt av igjen i havnen i Airlie. Nok en gang har det vært en bra helg!

Avkobling i Airlie

Det har vært mye bevegelse. Vi har overnattet på syv ulike overnattingssteder de siste ti dagene. Vi har reist til et nytt land. Vi har møtt mange nye mennesker og fått nye venner. Nå er vi på vei sørover fra Townsville. Denne gangen for å bli i ro en ukes tid.

En slags ferie i ferien. Backpackerne vi bodde med i Townsville utrykte det nokså presist med et stort hjertesukk. ”Travelling is NOT holiday.” Backpacking er hardt arbeid. Stakkers oss!!

Mest kjent som partysted nr. 1 blant backpackerne i Australia, er kanskje ikke Airlie Beach et innlysende stoppested på reisen for oss småbarnforeldre. Men, Airlie er mer enn bare fest og moro. Big4 Adventure Whitsunday Resort ligger nemlig rett utenfor byen, og er akkurat det vi trenger etter travle reisedøgn. Stor familiepark, basseng med vannrutsjebaner, hoppemadrass, lekeplass og barnefilmer på utekinoen under stjernene hver kveld.

Vi har booket oss inn for seks dager og nyter det avslappende livet! Vi ordner oss med mat i hytten vi leier, og guttene kan løpe rundt på egenhånd. Både de og vi nyter friheten! Simen får konsentrert seg om skolen og Vetle dyrker sin nye hobby, skateboard! Så skal det jo bades, bøker skal leses og mat skal lages. Og sånn går nå dagene.

Utenom det gode livet i familieparken, er det enda en grunn til at vi stopper i Airlie Beach. Whitsunday Islands og Great Barrier Reef ligger like utenfor Airlie. I den lille byen er det er lite hav av reisebyråer som lokker med ulike turer ut på øyene. Et fåtall av dem går også helt ut til revet. Vi går selvsagt for en slik tur. Hvorfor ikke få med oss ”the real thing” når vi likevel er så nær?