Surf & Skate

En ting folk her på Manly er utrolig god på, er å komme seg tidlig opp, ut og i aktivitet. Før vi har fått gnikket søvnen ut av øynene er det fullt av surfere i sjøen, joggere på stranden og skatere på promenaden. Og slik holder de på, helt til solen går ned igjen. De aller kuleste kommer rullende på skateboard, i våtdrakt, med surfebrettet under armen. Det hele mens de myser utover Manly beach for å sjekke forholdene ...

When in Australia – do as the Australians …  Både små og store gutter i denne familien er inspirert. Så det er bare å komme seg i aktivitet. Vetle har kjøpt seg nytt (brukt) skateboard og øver for harde livet. Simen har fått seg løperhjul. Begge deler kjøpt via Australias svar på finn.no, www.gumtree.com.au. Så nå går det som en lek hver gang vi skal ut på tur. Guttene tar med seg sine nye leketøy og suser av gårde på hjul.

Øyvind har tatt opp gamle surfekunster og tar timer på Manly Surf School. Rett ut i bølgene sammen med alle surferne og la det stå til! Lite teori, mye praksis. Og Silje … Hun bare nyter livet, stemningen og verdens beste mangoer!

Magi i Sydney

Julekuler og badetøy

Kombinasjonen sommer og jul føles som et aldri så lite paradoks. Men julen nærmer seg med stormskritt og vi gjør tapre forsøk på å bygge opp julestemningen innimellom alle sommeraktivitetene.  Det er uansett herlig med en desember helt fri for julestress. Vi kan ha så mye førjulskos vi bare vil i varmen. Byen er pyntet til jul, og leiligheten vår likeså. Huseierne var så grei å sette frem en kasse med julepynt til oss før de dro. Guttene har laget julelenke og hatt juleverksted. Så nå er den største stueplanten tatt i bruk som juletre. Det er kuler, hjerter og røde lys, men det hele blir liksom litt pussig når solen skinner og badetøyet samtidig henger til tørk på balkongen …

Vi tar med oss det som er av julearrangementer. Som julebasaren på sjømannskirken.  Et flott arrangement med masse folk og god stemning i den ærverdige bygningen i White Street her på Manly. Det var utendørs kafé med kaker, vafler og hotdog. Loddtrekning og loppemarked i hagen der vi sikret oss noen norske barnebøker. De vi har med hjemmefra er utlest og ”oppbrukt” for lengst. Guttene synes det var stas å treffe andre norske barn, leke med lego i lekekroken og spise vafler. Med fiskedam og svampekast var det nærmest 17. mai stemning.  

Nå har vi bakt pepperkaker og meldt oss på juletrefest på sjømannskirken. Julaften feier vi her i leiligheten. Faktisk mulig det blir pinnekjøtt i år og. Eller kanskje skalldyr og sjømat frister mer i sommervarmen? Første juledag er vi invitert på australsk julefeiring. Siljes kusine, Beate, var utvekslingsstudent i Sydney for 23 år siden, og har fortsatt kontakt med vertsfamilien. Nå har den koselige familien invitert oss på julefeiring på selveste Christmas Day.

Vi gleder oss!

Sydney - vårt nye hjem

Sydney må være en av verdens vakreste byer. Og Manly en av verdens vakreste bydeler. Og turen med passasjerfergen fra Manly til ”city” en av verdens vakreste båtturer. Strender, natur, parker, arkitektur, operahus og Harbour Bridge – alt sett fra orkesterplass ved innseilingen til Sydney. Vi er med andre ord midt i smørøyet!

Så langt har sommeren vist seg fra en heller dårlig side. Kaldeste i Sydney på over 50 år! Men med temperaturer opp mot 20 grader, med en og annen regnskyll, skal vi vel ikke klage. Det er tross alt desember.

Gode, varme soldager innimellom tiner oss opp.

Teltliv og portugisiske krigsskip

Det har vært mye om nærkontakt med diverse småkryp her på bloggen i det siste. Her kommer ett til. Så er dere advart!

Siste stopp før Sydney er to netter på en campingplass på Central coast, litt nord for Sydney. Vi overnatter i telt. Temperaturen er neste halvert i forhold til det vi er blitt vant til, og vi fryser selv med 17 grader. Dette minner definitivt om camping og sommerferie hjemme! Vi tar på de få varme klærne vi har og satser frisk. Vi prøver å ignorere den kalde vinden og koser oss ute dagen lang.

Guttene blir med på sandslottkonkurranse på stranden. Alt er vel helt til Vetle skal finne noe å dekorere sandslottet med. Han finner noe fint og blått på stranden og plukker det opp. Med det samme sier en kvinne som går forbi: ”He just picked up a blue bottle”! Hun ser bekymret ut. Vi vet ikke engang hva en ”blue bottle” er, men forstår av ansiktsutrykket hennes at her må det handles!

Vi løper opp til resepsjonen og får på en spray som skal hjelpe. I tillegg kommer de ilende med  to kjærligheter og en is. Det hjelper, særlig det siste. En "blue bottle" viser seg å være ”et portugisisk krigsskip”, en brennmanet som svir kraftig og som kan være farlig i store doser. Heldigvis er det bare lillefingen som er brent. Resten av kvelden går som smurt. Vi tar oss en frisk dukkert i bassenget og alle er glad igjen.

Morgenen etter er det tidlig opp. Nå er det Sydney og Manly beach neste!

Regnskog - på godt og vondt

Luften i Springbrook National Park i fjellene over Goldcoast er kjølig og fuktig. Overgangen fra gårdsoppholdet i 35 grader i Monto er stor. Vi har bestilt to netters overnatting midt i regnskogen. Det skal bli godt med litt luksus i ”The Mouses House”. Med fyr på peisen og beina på bordet planlegger vi neste dags tur i det rikt utstyrte ”chaleet” vårt. Vi skal gå tur sammen med våre nye tyske venner.   

Vi velger oss en tur i dramatisk landskap ved Purlingbrook Falls. Regnskogen er tett og irrgrønn, fossen nydelig med et høyt fritt fall. Vi starten på toppen og går stien som svinger seg nedover den bratte fjellsiden mot bunnen av fossen. Dyrelivet er tett på og eksotisk. Vi ser både øgler og en slange på vei ned. Ved bunnen av fossen ligger en innbydende badekulp, Warringa Pool. Vi bader, spiser og koser oss. Guttene leker i vannet. Alt er idyll.

Helt til Jens og Melanies eldste gutt oppdager blodiglen som har satt seg fast på foten hans. Brått er idyllen brutt. Vi finner et par blodigler til som har satt seg fast. Og flått. Flåtten er ti ganger større enn de vi er vant med hjemmefra. Vi får det plutselig travelt med å trekke ut blodsugende kryp og med å komme oss derfra. Vi har heldigvis med plaster, men sårene etter blodiglene fortsetter å blø lenge etter på grunn av det antikoagulerende stoffet de skiller ut. Ved nærmere ettersyn ser vi også en svær ål som svømmer rundt der vi nettopp badet. Det var fint så lenge vi var lykkelig uvitende om hva som skulte seg i vannet … Nå vil vi hjem. Vi rister av oss den litt ekle følelsen. Nå blir det grilling med våre tyske venner i ”musehuset” vårt i skogen og påfølgende boblebad.

Fra regnskogen bærer turen videre til Goldcoast. Vi stopper i en av de mange fornøyelsesparkene der. Nærmest obligatorisk for barnefamilier. Vi velger ”Dreamworld”. En park der man både kan se løver, krokodiller og koalabjørn. Vi kan klappe kenguruer, kjøre berg og dalbane og … You name it. Det meste. En drøm for guttene, timene flyr. Det er ettermiddag før vi kommer oss ut på motorveien igjen. Vi kjører så langt vi orker og tar inn på et motell langs veien.

Melking i Monto

Når vi kommer frem til Monto har mørket allerede lagt seg. Over oss har vi en fantastisk stjernehimmel. Bak oss utallige kilometer med vekselvis ødeland og dyrket mark. Etter et par uker med sand mellom tærne og saltvann i håret gleder vi oss til en helt ny og annerledes erfaring. Vi er spent på hva den neste uken vil bringe, og gleder oss til å gjøre en innsats på den lille melkegården i Monto. På gården bor det 43 melkekyr, noen okser, kalver, et par geiter, en hund, en katt og høner. Og selvsagt familien som driver gården. Mor, far og tre kjekke barn mellom 6 og 9.  

Vi starter arbeidet i melkefjøset tidlig første morgen. Vanessa lar oss observere og delta etter beste evne. Arbeidet i fjøset gjøres unna tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. På den måten unngår vi å måtte jobbe i den varmeste tiden på døgnet. Gradestokken kryper raskt opp mot 35 grader om dagene og solen skinner fra skyfri himmel hver dag.

Vi kommer snart inn i rytmen og dagene flyr. Øyvind hjelper til med melking og pløying, vi andre tar oss av foring av kalvene og gjør en innsats med spyling og vask etterpå. Guttene hjelper og er noen skikkelig flinke bondegutter! Det er gøy på landet, men også mye å gjøre. Det er godt å delta i familieliv og hverdagsliv. Dagene har fast struktur med gårdsarbeid, skole, fritid og litt gårdsarbeid igjen på ettermiddagen.  

Flytting av strømgjerde der kuene beiter er også en av oppgavene våre. Vi suser rundt på firehjulingen. Ikke bare fordi det er moro og avstandene er forholdsvis store på gården, men og fordi det i det høye gresset kan skjule seg slanger. I dette området finnes noen av Australias giftigste slanger. Vi tar på oss høye støvler og ser oss godt for når vi må av firehjulingen for å flytte gjerdestolpene. Guttene får ikke lov til å gå rundt i gresset. Vi vet det er slanger der. Vi tar alle forhåndsregler.

Men, det er ikke ute i det høye gresset vi får nærkontakt med en slange. I det Silje og Simen skal ut foran huset og tråkke i sandalene, spretter det en brun slange opp i været rett foran oss. Den smetter raskt inn bak noen blomsterkasser. Det er en ”brown snake”, en av de aller giftigste. Med hjertet i halsen lukker vi døren og utsetter planene om å leke ute en god stund … Vel er det hverdagsliv på gården, men hakket mer eksotisk og farlig enn hva vi er vant til.

Helpx og gårdsoppholdet handler ikke bare om å jobbe på gården. Utenom arbeidet får vi oss noen flotte turer i Cania National Park. Det ligger en gammel gullmine i området, og der går vi på gulljakt! Guttene går på med friskt mot. Hvis Simen finner gull, har han bestemt seg for å selge det i London, slik at vi har penger til å reise enda litt mer! Det blir nok ikke noe gull på oss, men vi finner noen flotte fossiler. En annen fin utflukt var da vi fisket etter ”yabbies” (ferskvannskreps) i den lille elven nedenfor gården. Ikke noe fangst her heller, men gøy var det!  

Mange erfaringer rikere etter en ekte australsk gårdsopplevelse, setter vi oss i bilen igjen og drar videre sørover. Denne gangen mot regnskogen i Springbrook National Park.