Den lange reisen hjem

Den lange reisen hjem begynte så smått søndag 29. januar. Gili Air var det siste nye stedet på reisen. Fra nå av er det bare tilbake til steder vi har vært før. Reisedager med en og annen hviledag og natt imellom. Det tar sin tid å bevege seg fra varme Indonesia i sør til kalde Norge i det høye nord.

Returen til Bali ble mer strabasiøs enn planlagt. På grunn av sterk vind og høye bølger ble alle båtene mellom Lombok og Bali innstilt. Selv rett utenfor kysten av Gili Air var det dramatikk. En båt gikk ned dagen før vår retur. I tillegg var vi vitne til flere nestenulykker. Folk som kom til Gili før alle båtene stoppet opp, kunne fortelle om en skremmende og ubehagelig overfart. Det føltes godt å ta avgjørelsen om å heller fly fra Lombok. Båtene mellom Gili og Bali har ikke noe godt rykte når det gjelder sikkerhet.

Så istedenfor en times båttur over til Bali, endte vi opp med en skikkelig reisedag. Vi ble først plukket opp på stranden og fraktet over til Lombok med båt. Derfra gikk turen i vel to timer med bil over øyen. Bonusen var at vi fikk sett en god del av livet på Lombok fra bilvinduet. Så en trettifem minutters flytur til Bali, og taxi fra flyplassen i Denpasar til Sanur. Alt i alt tok det nesten hele dagen, gitt. Endelig tilbake til Sanur. To netter på Gardenia igjen og et litt vemodig farvel med Bali. Vi bader i sjøen, guttene bygger en moské og et hindutempel i sanden og får seg en grillet maiskolbe. Vetle har mistet begge fortennene oppe, men på snedig vis går maisen ned på høykant.

Tirsdag morgen er det ut på reisefot igjen. Vel fire timer på fly, og vi er i Bangkok. Denne gangen har vi bestilt hotell rett i nærheten av Ko San Road. Vi får halvannet døgn i metropolen. Akkurat tid nok til å kjenne pulsen, luktene og lydene av storbyen. Guttene får kjøpe seg noen skatter og annet krimskrams på markedet.

Oppholdet får en pangstart. Drosjesjåføren må være en av byens kuleste. Med et lurt og stolt smil setter han i gang anlegget idet vi har fått stablet oss og alle sekkene inn i bilen. Og hvilket anlegg, og hvilket volum! Michael Jackson på full guffe og på skjerm foran i bilen. Buddha overvåker det hele. Diskolysene blinker i taket. Både sjåføren og vi bak danser i setene. Og om ikke musikken og konsertopptaket var nok. Taxisjåførens solbriller er en superhelt verdig. Vi kan ikke annet enn å smile.

Nå er halvannet døgn i Bangkok snart slutt. I natt går turen tilbake til Oman. Først seks og en halv time på flyet til Muskat. Denne gangen kun for tre timers transitt. Ingen tur i souken, dessverre. Så er det videre i vel åtte timer til London. Etter minst femten timer på fly og en torsdag som varer i 32 timer, er vi nok rimelig slitne. Natt skal bli dag, og dag skal bli natt. Fredag er vi hjemme igjen. Den lange reisen er snart slutt. Det tar litt tid å venne seg til tanken. Men det skal bli godt å se familie og venner! 

I mellomtiden hviler vi ut så godt vi kan mellom reiseøktene. En god massasje hjelper på.