Den forlatte øyen

Freedom Fast Cat gjør strandhogg på Great Keppel Island. Vi hiver bagasje og mat for de neste tre dagene i firehjulstrekkeren til Angela fra Great Keppel Holiday Village. Selv går vi det korte stykket langs stranden opp til hytten vi skal bo i. Sanden er kritthvit og myk. Havet intenst blått og klart. Her skal det bli godt å være.

Vi bor i en enkel hytte i skyggen av digre eukalyptustrær og palmer. Kjøkkenet er felles, og måltidene spises ute ved langbordet. Sosialt og hyggelig. Det er få andre gjester, og flertallet av dem bor gratis, mot tre timers jobb hver dag. For oss er det bare ferie og kos. Midt mellom to HelpX-uker, tett på andre familier, passer det oss utmerket. Guttene har lekt med jentene i Wood-familien i en uke. Nå finner de roen med hverandre. Nå skal det bli deilig med dager vi fyller med det hjerte måtte ønske.

Great Keppel Island var ”hot” på 80-tallet. Nå har turistene funnet andre steder å reise. Whitsunday Islands har tatt over hordene. Great Keppel Island fremstår som det stille, enkle alternativet. Det svære resortet ved stranden er forlatt og inngjerdet. Samme skjebne deler flere av de andre bygningene på øyen. For et par tiår siden ble øyens flystripe flittig brukt. Nå gror den igjen. Parasollene og strandstolene er pakket ned. Men, stranden ligger der minst like innbydende.

Om morgenen blir vi vekket av et yrende fugleliv. Lydene er høye og eksotisk. Ikke en spurv eller kjøttmeis i sikte, kun store, fargerike fugler vi aldri har sett maken til hjemme. Om kvelden, når vi sitter rundt langbordet utenfor kjøkkenet, kommer possumene luskende for å se etter en matbit. Vi løfter bena godt opp på benken. Vi har hørt at possum gjerne sjekker ut om tærne er gode å tygge på… En svær øgle lusker også rundt. Vi holder oss på trygg avstand fra den og.

Dagene fylles med snorkling, bading og turer gjennom frodig landskap. Nye vakre strender åpenbarer seg etter hvert som vi gjør oss kjent på øyen. Og utenfor ligger korallrevene, med alt det vakre, spennende og giftige det har å by på. Simen og Øyvind skremmer opp en av de mange skatene ved revet, en ”Bluespotted ribbontail ray”. Om ikke dødelig, merker man godt hvis man blir stukket av giftpiggene. Det gikk bra denne gangen også, og vi kan alle nyte solnedgangen i ro og mak.

Søndagen kommer fort, og det er på tide å pakke sammen. Vi har en lang kjøretur foran oss. Rett vest. Inn i solnedgangen. Inn i landet.