Melking i Monto

Når vi kommer frem til Monto har mørket allerede lagt seg. Over oss har vi en fantastisk stjernehimmel. Bak oss utallige kilometer med vekselvis ødeland og dyrket mark. Etter et par uker med sand mellom tærne og saltvann i håret gleder vi oss til en helt ny og annerledes erfaring. Vi er spent på hva den neste uken vil bringe, og gleder oss til å gjøre en innsats på den lille melkegården i Monto. På gården bor det 43 melkekyr, noen okser, kalver, et par geiter, en hund, en katt og høner. Og selvsagt familien som driver gården. Mor, far og tre kjekke barn mellom 6 og 9.  

Vi starter arbeidet i melkefjøset tidlig første morgen. Vanessa lar oss observere og delta etter beste evne. Arbeidet i fjøset gjøres unna tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. På den måten unngår vi å måtte jobbe i den varmeste tiden på døgnet. Gradestokken kryper raskt opp mot 35 grader om dagene og solen skinner fra skyfri himmel hver dag.

Vi kommer snart inn i rytmen og dagene flyr. Øyvind hjelper til med melking og pløying, vi andre tar oss av foring av kalvene og gjør en innsats med spyling og vask etterpå. Guttene hjelper og er noen skikkelig flinke bondegutter! Det er gøy på landet, men også mye å gjøre. Det er godt å delta i familieliv og hverdagsliv. Dagene har fast struktur med gårdsarbeid, skole, fritid og litt gårdsarbeid igjen på ettermiddagen.  

Flytting av strømgjerde der kuene beiter er også en av oppgavene våre. Vi suser rundt på firehjulingen. Ikke bare fordi det er moro og avstandene er forholdsvis store på gården, men og fordi det i det høye gresset kan skjule seg slanger. I dette området finnes noen av Australias giftigste slanger. Vi tar på oss høye støvler og ser oss godt for når vi må av firehjulingen for å flytte gjerdestolpene. Guttene får ikke lov til å gå rundt i gresset. Vi vet det er slanger der. Vi tar alle forhåndsregler.

Men, det er ikke ute i det høye gresset vi får nærkontakt med en slange. I det Silje og Simen skal ut foran huset og tråkke i sandalene, spretter det en brun slange opp i været rett foran oss. Den smetter raskt inn bak noen blomsterkasser. Det er en ”brown snake”, en av de aller giftigste. Med hjertet i halsen lukker vi døren og utsetter planene om å leke ute en god stund … Vel er det hverdagsliv på gården, men hakket mer eksotisk og farlig enn hva vi er vant til.

Helpx og gårdsoppholdet handler ikke bare om å jobbe på gården. Utenom arbeidet får vi oss noen flotte turer i Cania National Park. Det ligger en gammel gullmine i området, og der går vi på gulljakt! Guttene går på med friskt mot. Hvis Simen finner gull, har han bestemt seg for å selge det i London, slik at vi har penger til å reise enda litt mer! Det blir nok ikke noe gull på oss, men vi finner noen flotte fossiler. En annen fin utflukt var da vi fisket etter ”yabbies” (ferskvannskreps) i den lille elven nedenfor gården. Ikke noe fangst her heller, men gøy var det!  

Mange erfaringer rikere etter en ekte australsk gårdsopplevelse, setter vi oss i bilen igjen og drar videre sørover. Denne gangen mot regnskogen i Springbrook National Park.