Vårt lille paradis

Etter to dager på Phuket, er det fantastisk å komme til idylliske Railay. Palmene og de spesielle Mangrove-trærne henger ut over det krystallklare vannet. Vi siger inn mot stranden i den karakteristiske longtail-båten. 

Ro. Fred. Lykke.

På vei fra Chiang Mai til Railay, hadde vi et par dager på Phuket, nærmere bestemt Patong. Kontrasten mellom Railay og Patong kunne nesten ikke vært større. Patong er Syden-land med stor S. Et neonbelyst partysted med go-go barer og ivrige innkastere. Ladyboys, kabareter og pågående gateselgere. Det meste rundt oss blinker og lyser. Lyden er overveldende. Det er massasjesalonger på rekke og rad. Jentene roper for å få oss inn. Happy hour og fulle turister. Se og bli sett. Et sirkus i rosa, gult og lysegrønt.

To dager i Patong var interessant på sin måte, men mer enn nok for oss. Vi tar båt fra Phuket og setter kursen mot fastlandet og Railay, et lite sted i Krabi-provinsen. Stedet er kjent for laidback stemning, klatring og kritthvite strender. På veien passerer vi flere nydelige øyer med den dramatiske naturen som er så karakteristisk for Krabi.



Railay innfrir til forventningene. Vi finner akkurat den roen og herlige stemningen vi ønsket. Nydelig strand. Bittesmå sandkorn. Solsenger, sjø, basseng. Frokost på stranden. Klatring og mektig natur. Ingen biler, ingen løshunder. Rikt dyreliv, aper i trærne og en halvtam ørn som henger på stranden.







Guttene bader og leker. Vi treffer noen barn fra Australia på Simen og Vetle sin alder. Igjen ser vi hvordan barna leker godt sammen, uten språk. Men Simen og Vetle lærer også mer og mer engelsk.

Livet er lett og godt.
Nesten for godt til å være sant?

Skulle nesten tro det, for noen skår i gleden er det.  Vetle har fått brennkopper. Vi oppsøkte lege i Patong med mistanke om brennkopper. Vi var klar for å starte antibiotika-kuren vi hadde tatt med hjemmefra (sånn i alle tilfelle) og kjøre på med Brulidine. Legen mente imidlertid bestemt at Vetle hadde en allergisk reaksjon på et myggstikk, og at det derfor ikke var nødvendig å starte med antibiotika. Vi bestemte oss for å prøve salven og pillene han gav Vetle i et par dager. Sårene ble imidlertid flere og mer og mer hissig, så vi startet kuren uten å oppsøke lege på nytt. Det gjorde susen! Etter første dag med behandling så vi resultater. Vi var lettet!

Men så var det Simen … Han har fått øreverk, og nå feber. Vi regner med at det henger sammen med all badingen. Nesten mer under vann enn over. Hver dag, i timer. Nå ligger han i sengen ved siden av meg, varm og slapp. Vi ser an formen til i morgen. Hvis ikke det blir bedring, er det rett til øre-, nese-, halsspesialist i Krabi. Siste ”slangen i paradis” er at myggen elsker Silje. Og Silje hater myggen. Men, sånn ellers har vi det helt fint!

Vi er glad for vi skal bli her i nesten to uker til. Godt å finne roen. Like greit å være på ett sted med to syke gutter. Nå gleder vi oss til de blir frisk, slik at vi igjen kan utforske nærområdets strender, klipper, øyer og huler. Alt innen en gangavstand på fem til ti minutter. Klatre, padle kajakk og gå tur. Og ikke minst, fortsette med hverdagslige sysler som reiseskole, bygging av sandslott, strandvolley og svømming.

We came, we saw, and we stayed, and stayed, and stayed ...