Rugby-feber

Spenningen i familien Woodhouse sin stue er til å ta og føle på. Familien har ventet rastløs på dette øyeblikket i timevis. Samtaletemaet rundt middagsbordet var gitt. Hvordan vil det gå i kveld? Hva skjer når nøkkelspilleren er ute på grunn av skade? Vil Australia klare å hevde seg, selv om statistikken taler for New Zealand og All Blacks?

Det er Rugby World Cup 2011, og familien sitter benket foran TV for å se semifinalen mellom ”All Blacks” (New Zealand sitt rugbylag) og Australia. Midt oppi det hele sitter familien Stang, skvist ned i en av sofaene. Vanligvis ikke så interessert i rugby, men i kveld kan vi ikke la være å bli revet med. Rugby er nasjonalsporten i NZ. Hos familien Woodhouse måtte det norske flagget (som ble heist da vi kom og har hengt oppe siden) ned i dag, slik at All Blacks-flagget kunne heises til topps.  Kampstart nærmer seg, nasjonalsangene blir sunget, det er klart for All Blacks ”Haka”. En haka som blir gjennomført med en slik intensitet og styrke, at troen på at de vinner stiger i takt med sangen og dansen. Machofaktoren er enormt høy.  Jentene i familien kan bekrefte at rygbyspillerne er som helter å regne her i NZ …  

Og hvorfor sitter vi midt i stuen til familien Woodhouse og ser semifinalen i rygby? Gjennom HelpX blir frivillige ”hjelpere” invitert til å utføre et stykke praktisk arbeid på gårder, hjemme hos folk, eller på ulike overnattingssteder. Som betaling får man kost og losji. Formålet med ordningen er kulturutveksling. For oss virket det å bo hos en familie, som en flott måte å bli kjent med et nytt land og en ny kultur. Vi registrerte oss på HelpX før vi dro hjemmefra. Etter å ha søkt gjennom en rekke gårder og familier, fant vi frem til familien Woodhouse. Vi bestemte oss for å gi det en sjanse, og avtalte å tilbringe ti dager i Wanganui på den lille gården deres . Vi har ikke angret på det!

Murray og Lisa har fire flotte barn i alderen 8-12 år boende hjemme. De gav oss alle en varm velkomst da vi kom. Middagen stod på bordet og hele familien hadde forberedt seg på Murrays lille kunnskapslek om Norge! Dagen etter ble det norske flagget heist til topps i flaggstangen. Gjestfriheten og åpenheten er stor. Simen og Vetle kommer godt overens med barna og koser seg med hverdagslivet.  Barna går ut og inn av huset som de vil, og engelsken deres blir bedre og bedre!

Øyvind bruker noen få timer på HelpX-arbeid hver dag, med Vetle som ivrig assistent. Våren er her, og neste vinters ved skal i hus. Imens er Simen på skole hos lærer Silje. Silje hjelper også til med klesvask og annet når det byr seg en mulighet (godt gammeldags kjønnsrollemønster altså …) For denne innsatsen bor vi gratis i en egen, fin liten leilighet. Når vi ikke jobber, spiser eller bare slapper av her ”hjemme”, setter vi oss i leiebilen og tar oss en utflukt i nærmiljøet. Wanganui har mye fint å by på. Koselig lite sentrum, museer, kunstgallerier og bibliotek.

Etter arbeid og utflukter er det tilbake til duk og dekket bord. Vi spiser lunsj og middag sammen med familien hver dag. Under måltidene går praten, og vi har blitt godt kjent med både familien og New Zealand den tiden vi har vært her. Vi stortrives og kommer garantert til å savne familien Woodhouse når vi drar! Nå gleder vi oss bare til rugbyfinalen neste helg!