”Termal Explorer Highway”
New Zealand. Ahh, kjølig, frisk luft. Grønne enger, kuer og sauer på irrgrønne åser. Vår i luften, blomstrende trær og planter, knopper som brister. Det hele føles annerledes og godt etter å ha reist og bodd i tropisk klima i halvannen måned. Nesten som å komme hjem, selv om vi befinner oss på andre siden av jordkloden og årstidene er snudd på hodet.
Vi plukker opp leiebilen i Auckland. Det er 6. oktober og Øyvind sin bursdag. Store feiringen blir det ikke, men han får seg en ny ”ullundikk” og en fin regnjakke. Selv om temperaturen er behagelig, er den nesten halvert i forhold til de temperaturene vi er blitt vant til. Det er bare å få på se langbuksen! Vi bestemmer oss raskt for å sette kursen sørover mot Rotorua, direkte fra flyplassen på ”Termal Explorer Highway”. Auckland er sikkert en veldig fin by, men for vår del, føles det nå bare som nok en by … Byliv og asfalt har vi allerede fått en rikelig dose av. Nå lengter vi til det rolige landsbylivet der guttene kan løpe fritt!
Rotorua er første stopp på vei mot Whanganui. Vi bor på et motell med egen kjøkkenkrok, stor lekeplass rett utenfor døren, og forskjellige husdyr på marken bortenfor. Guttene er storfornøyd! Vi og, siden vi kan sitte på den lille terrassen utenfor rommet med kaffekoppen i hånden, mens guttene leker i vei. Til nå har det vært hotellfrokost og Bed & Breakfast. Så det å stå opp, lage kaffe og sin egen frokost føles utrolig koselig og nesten litt eksotisk!
Etter et par netter er vi ute på veien igjen. Turen går videre på ”Termal Explorer Highway” sørover mot Taupo. På vei ut av Rotoura stopper vi ved Whakarewearewa, ”The Living Termal Village”. En Maorilandsby som tar imot besøkende, der guider tar oss med rundt i landsbyen – slik de har gjort det siden slutten av 1700-tallet. Det er interessant å få et innblikk i Maorikulturen. I landsbyen brukes de varme kildene aktivt til både matlaging og utendørs badeanlegg. Guttene leker i den varme sanden. Vi får også se en ”Haka”. Dansen ble tidligere brukt til å skremme fiender og unngå kamp. Eller, hvis man først måtte kjempe, til å hisse krigerne til kamp. Ingen sitter upåvirket av dansen. Kraften, rytmen, lydene og kroppsspråket er intense. Tungen strekkes ut og øynene sperres opp. De aggressive ropene kommer fra dypet av magen.
I det vi forlater landsbyen og krysser den lille broen, hører vi en stemme fra elven. ”Can you please throw a coin, sir?” En gutt i tiårsalderen står til livet i det iskalde vannet, klar til å dykke etter en mynt. En tradisjon som visstnok begynte da dronning Elisabeth besøkte byen for ”evigheter” siden. Øyvind leter i lommene, og finner en 2-dollar mynt. Litt mer enn det vi hadde tenkt å kaste, men det er den eneste mynten vi har. I det Øyvind bøyer seg frem for å kaste mynten, kommer det fra gutten: ”Ehmm, how much is it, sir?”. Han ville tydeligvis vurdere hvorvidt mynten er verdt dykket. Da Øyvind forteller at det er 2 dollar, lyser gutten opp i et stort smil. Øyvind kaster, gutten dykker, får tak i mynten og putter den i munnen. Klar for neste dykk.
Vi plukker opp leiebilen i Auckland. Det er 6. oktober og Øyvind sin bursdag. Store feiringen blir det ikke, men han får seg en ny ”ullundikk” og en fin regnjakke. Selv om temperaturen er behagelig, er den nesten halvert i forhold til de temperaturene vi er blitt vant til. Det er bare å få på se langbuksen! Vi bestemmer oss raskt for å sette kursen sørover mot Rotorua, direkte fra flyplassen på ”Termal Explorer Highway”. Auckland er sikkert en veldig fin by, men for vår del, føles det nå bare som nok en by … Byliv og asfalt har vi allerede fått en rikelig dose av. Nå lengter vi til det rolige landsbylivet der guttene kan løpe fritt!
Rotorua er første stopp på vei mot Whanganui. Vi bor på et motell med egen kjøkkenkrok, stor lekeplass rett utenfor døren, og forskjellige husdyr på marken bortenfor. Guttene er storfornøyd! Vi og, siden vi kan sitte på den lille terrassen utenfor rommet med kaffekoppen i hånden, mens guttene leker i vei. Til nå har det vært hotellfrokost og Bed & Breakfast. Så det å stå opp, lage kaffe og sin egen frokost føles utrolig koselig og nesten litt eksotisk! 
Etter et par netter er vi ute på veien igjen. Turen går videre på ”Termal Explorer Highway” sørover mot Taupo. På vei ut av Rotoura stopper vi ved Whakarewearewa, ”The Living Termal Village”. En Maorilandsby som tar imot besøkende, der guider tar oss med rundt i landsbyen – slik de har gjort det siden slutten av 1700-tallet. Det er interessant å få et innblikk i Maorikulturen. I landsbyen brukes de varme kildene aktivt til både matlaging og utendørs badeanlegg. Guttene leker i den varme sanden. Vi får også se en ”Haka”. Dansen ble tidligere brukt til å skremme fiender og unngå kamp. Eller, hvis man først måtte kjempe, til å hisse krigerne til kamp. Ingen sitter upåvirket av dansen. Kraften, rytmen, lydene og kroppsspråket er intense. Tungen strekkes ut og øynene sperres opp. De aggressive ropene kommer fra dypet av magen. 
I det vi forlater landsbyen og krysser den lille broen, hører vi en stemme fra elven. ”Can you please throw a coin, sir?” En gutt i tiårsalderen står til livet i det iskalde vannet, klar til å dykke etter en mynt. En tradisjon som visstnok begynte da dronning Elisabeth besøkte byen for ”evigheter” siden. Øyvind leter i lommene, og finner en 2-dollar mynt. Litt mer enn det vi hadde tenkt å kaste, men det er den eneste mynten vi har. I det Øyvind bøyer seg frem for å kaste mynten, kommer det fra gutten: ”Ehmm, how much is it, sir?”. Han ville tydeligvis vurdere hvorvidt mynten er verdt dykket. Da Øyvind forteller at det er 2 dollar, lyser gutten opp i et stort smil. Øyvind kaster, gutten dykker, får tak i mynten og putter den i munnen. Klar for neste dykk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar