Storbyliv i KL

Det er allerede gått vel en uke siden vi forlot vårt lille paradis – Railay, og mye har skjedd siden det. Etter 15 dager på Railay var vi ikke helt klar for å forlate vårt lille paradis. Men flybillettene til Kuala Lumpur (KL) var kjøpt og betalt og visumet i ferd med å gå ut. Vi dro fra Railay med et sterkt ønske om å komme tilbake – en vakker dag. Det var bare å løsrive seg og gjøre seg klar for noe helt annet. Ny millionby, nytt land.

Da avreisen nærmet seg, sukket Simen: ”Å, jeg kommer til å savne de tusen smilende ansiktene!”. En presis beskrivelse av menneskene og stemningen i Thailand generelt, og Railay spesielt. Vennlighet, ærlighet og åpenhet. Hvor du enn går, blir du møtt med et smil. Det hjelper selvsagt på at vi har med oss to små, kjekke gutter som også møter verden med nysgjerrighet og smil!

Lavprisselskapet Air Asia flyr oss fra Krabi, Thailand til Kuala Lumpur, Malaysia. Nytt land, nytt språk, nye religioner. I Thailand tilhører omtrent 95 % av befolkningen buddhismen. I Malaysia er det islam som er den dominerende religionen. Resten av befolkningen fordeler seg mellom buddhisme, kristendom, hinduisme og taoisme.

Med to barn på tur er vår erfaring at storbyene ikke er de mest attraktive reisemålene. På travle, smale fortau, og inn og ut av undergrunnsbaner og KLs ”Monorail”, tviholder vi på guttene. Vi kan ikke miste dem av syne et øyeblikk … Trafikken er uoversiktelig og fotgjengere er en nedprioritert gruppe. Støy og støv, mennesker overalt. Den konstante storbylyden gjør oss ør, summen av prat, rop, trafikk og musikk. Etter idylliske Railay, oppleves storbylivet nesten litt i overkant intenst.  

Man kan selvsagt finne på masse spennende å gjøre i en by som KL, og vi hadde mange gode opplevelser. På Central Marked stakk guttene bena ned i et stort akvarium og fikk ”fiskespa” (små fisker som småspiser død hud på føttene), vi kom over en indisk danseoppvisning og fikk med oss et helt tivoli inni det gedigne kjøpesenteret ”BerjayaTimes Square KL”. Kultur- og underholdningstilbudet er rikt.  Storbykaoset er også underholdende og fascinerende i seg selv. Lukten av varm og fuktig storby eksotisk.

Men vi nådde metningspunktet temmelig fort og lengtet bort. Bort fra støv, trafikklarm og endeløse kjøpesentre. Det hjalp godt på at vi bodde standsmessig og i gangavstand til Petrona Towers. Ingen grunn til å klage. Basseng, flott rom og DEN frokostbuffeen! Et overveldende tilbud av indiske, malaysiske og europeiske retter, Varm mat, kald mat, søtt, salt og syrlig. En egen sjokoladefontene gjorde frokosten til en drøm … 

Helg og skolefri i KL, så begge formiddagene ble brukt ved bassenget før vi stupte ut i storbyen. Søndagen satt jeg og guttene ved siden av en muslimsk familie. Mann og kone, to små gutter. Mannen i badeshorts og bar overkropp. Guttene i badebukse og singlet. Kvinnen bar svart niqab. Det eneste synlige var tærne som så vidt stakk fram under den lange svarte kjolen, og øynene i den smale sprekken i hodeplagget som ellers dekket hele ansiktet. I det vi gikk forbi så hun på meg. Jeg smilte til henne, og hun smilte tilbake, tror jeg ... Det var ikke lett å se siden hun var så tildekket. Det må være varmt under alle klærne. Jeg kan ikke la være å reagere på at kvinnen skal være så tildekket, mens mannen kan gå rundt i akkurat det han føler for. Vel, vel. Jeg er glad jeg har friheten til å kle av meg og bade i varmen. Likevel har aldri før følt meg så avkledd i en bikini …