Regnskog - på godt og vondt
Luften i Springbrook National Park i fjellene over Goldcoast er kjølig og fuktig. Overgangen fra gårdsoppholdet i 35 grader i Monto er stor. Vi har bestilt to netters overnatting midt i regnskogen. Det skal bli godt med litt luksus i ”The Mouses House”. Med fyr på peisen og beina på bordet planlegger vi neste dags tur i det rikt utstyrte ”chaleet” vårt. Vi skal gå tur sammen med våre nye tyske venner.
Vi velger oss en tur i dramatisk landskap ved Purlingbrook Falls. Regnskogen er tett og irrgrønn, fossen nydelig med et høyt fritt fall. Vi starten på toppen og går stien som svinger seg nedover den bratte fjellsiden mot bunnen av fossen. Dyrelivet er tett på og eksotisk. Vi ser både øgler og en slange på vei ned. Ved bunnen av fossen ligger en innbydende badekulp, Warringa Pool. Vi bader, spiser og koser oss. Guttene leker i vannet. Alt er idyll. 
Helt til Jens og Melanies eldste gutt oppdager blodiglen som har satt seg fast på foten hans. Brått er idyllen brutt. Vi finner et par blodigler til som har satt seg fast. Og flått. Flåtten er ti ganger større enn de vi er vant med hjemmefra. Vi får det plutselig travelt med å trekke ut blodsugende kryp og med å komme oss derfra. Vi har heldigvis med plaster, men sårene etter blodiglene fortsetter å blø lenge etter på grunn av det antikoagulerende stoffet de skiller ut. Ved nærmere ettersyn ser vi også en svær ål som svømmer rundt der vi nettopp badet. Det var fint så lenge vi var lykkelig uvitende om hva som skulte seg i vannet … Nå vil vi hjem. Vi rister av oss den litt ekle følelsen. Nå blir det grilling med våre tyske venner i ”musehuset” vårt i skogen og påfølgende boblebad. 
Fra regnskogen bærer turen videre til Goldcoast. Vi stopper i en av de mange fornøyelsesparkene der. Nærmest obligatorisk for barnefamilier. Vi velger ”Dreamworld”. En park der man både kan se løver, krokodiller og koalabjørn. Vi kan klappe kenguruer, kjøre berg og dalbane og … You name it. Det meste. En drøm for guttene, timene flyr. Det er ettermiddag før vi kommer oss ut på motorveien igjen. Vi kjører så langt vi orker og tar inn på et motell langs veien.
Luften i Springbrook National Park i fjellene over Goldcoast er kjølig og fuktig. Overgangen fra gårdsoppholdet i 35 grader i Monto er stor. Vi har bestilt to netters overnatting midt i regnskogen. Det skal bli godt med litt luksus i ”The Mouses House”. Med fyr på peisen og beina på bordet planlegger vi neste dags tur i det rikt utstyrte ”chaleet” vårt. Vi skal gå tur sammen med våre nye tyske venner. 
Vi velger oss en tur i dramatisk landskap ved Purlingbrook Falls. Regnskogen er tett og irrgrønn, fossen nydelig med et høyt fritt fall. Vi starten på toppen og går stien som svinger seg nedover den bratte fjellsiden mot bunnen av fossen. Dyrelivet er tett på og eksotisk. Vi ser både øgler og en slange på vei ned. Ved bunnen av fossen ligger en innbydende badekulp, Warringa Pool. Vi bader, spiser og koser oss. Guttene leker i vannet. Alt er idyll. 
Helt til Jens og Melanies eldste gutt oppdager blodiglen som har satt seg fast på foten hans. Brått er idyllen brutt. Vi finner et par blodigler til som har satt seg fast. Og flått. Flåtten er ti ganger større enn de vi er vant med hjemmefra. Vi får det plutselig travelt med å trekke ut blodsugende kryp og med å komme oss derfra. Vi har heldigvis med plaster, men sårene etter blodiglene fortsetter å blø lenge etter på grunn av det antikoagulerende stoffet de skiller ut. Ved nærmere ettersyn ser vi også en svær ål som svømmer rundt der vi nettopp badet. Det var fint så lenge vi var lykkelig uvitende om hva som skulte seg i vannet … Nå vil vi hjem. Vi rister av oss den litt ekle følelsen. Nå blir det grilling med våre tyske venner i ”musehuset” vårt i skogen og påfølgende boblebad. 
Fra regnskogen bærer turen videre til Goldcoast. Vi stopper i en av de mange fornøyelsesparkene der. Nærmest obligatorisk for barnefamilier. Vi velger ”Dreamworld”. En park der man både kan se løver, krokodiller og koalabjørn. Vi kan klappe kenguruer, kjøre berg og dalbane og … You name it. Det meste. En drøm for guttene, timene flyr. Det er ettermiddag før vi kommer oss ut på motorveien igjen. Vi kjører så langt vi orker og tar inn på et motell langs veien. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar