Bali Bliss

Vi ankommer den lille, grønne øyen i Indonesia 5. januar. Det er en knapp måned igjen av den lange reisen. Nå gjenstår bare sjarmøretappen på Bali og naboøyen Gili Air. Vi kjøper visum og får enda et stempel i passet. Solen skinner, folk smiler bredt. Alt vel og ved det samme, så langt.

Både Øyvind og Silje har vært på Bali før. Spente på hvordan Bali er etter alle disse årene, går vi ut i varmen. Er de små kafeene og suvenirbodene langs strendene erstattet av lekre, dyre restauranter? Eller er det fortsatt mulig å få seg en kald Bintang til noen få kroner med sand mellom tærne? Er de enkle bungalowene erstattet med store resort? Er sarongene fortsatt like fargerike? Vi gleder oss til å bruke januar til å utforske Bali og Gili Air. Kjenne på stemningen. Bare nyte livet, den gode maten og hverandres gode selskap.

Vi hiver ryggsekkene i en taxi og kjører mot Sanur. Ettermiddagstrafikken er travel. Mopedene sniker seg mellom bilene. Tett i tett glir trafikken sakte mot østkysten. Omsider finner vi frem til Gardenia Boutique Guesthouse. En hvitkalket oase i et vell av grønne planter og trær. Det ser bra ut. Nok en gang takker vi Tripadvisor. Vi ville neppe funnet dette herlige, lille stedet uten reiserådene fra nettsiden.

Vi har fire dager til rådighet i Sanur, før vi skal nordover til fjellene og det frodige landskapet ved Munduk. Vi bruker tiden på skole, går på stranden, gatelangs, på kafeer og restauranter. Temperaturen i sjøen er perfekt. Akkurat kjølig nok til at vi orker å leke videre i sanden. Eller bare slappe av med en god bok under en parasoll. Lokale kvinner kretser rundt oss for å tilby massasje, manikyr og annen skjønnhetspleie. Alt uten at vi trenger å bevege oss en tomme … Det er et yrende liv på den offentlige stranden. Balinesiske familier, turister og fiskebåter i skjønn forening. Guttene får leie en liten kajakk og storkoser seg.

Strandpromenaden snor seg flere kilometer langs sjøkanten. Den er flittig brukt. Ingen områder er helt avstengt, heller ikke ved de store hotellene. Vi rusler bort til en av de mange små kafeene og kjøper nygrillede maiskolber til guttene. En jente kommer ut fra den lille boden, går rett bort til Simen og setter opp ett av de bredeste og lureste smilene man kan tenke seg. ”Hello” sier hun, og begynner å tulle og tøyse. Kontakten mellom guttene våre og den lille jenten er der med en gang. Vi blir stamgjester på den lille kafeen.

Tredje dagen leier vi en Hobie Cat, en liten seilkatamaran. Øyvind gir oss andre en innføring i seilekunsten, og vi fyker av gårde ut mot korallrevet. Det er vind i seilet og blått hav. Til tross for en nestenvelt i en av vendingene, går det meste som smurt. Mannskapet klarer seg utmerket. Etterpå sitter vi på enkle plaststoler, stikker føttene i sanden og nyter kald og god drikke. Utsikten er fantastisk. Mye er akkurat som før. Det blir et kjærlig gjensyn med Bali. Det er fremdeles mulig å finne det enkle, gode livet her, i alle fall i Sanur. Vi gleder oss til resten.