“You should rather worry about the crocks …”

Å gå ut av flyplassen i Darwin er som å komme inn i en badstue. Overgangen fra sommeren i Sydney til Darwins 35 grader og høye luftfuktighet stor. Vi har leid den minste og billigste bilen som er å oppdrive, men heldigvis har den aircondition. Og heldigvis har hotellet et svømmebasseng vi kan kjøle oss ned i. Her er det ikke bare å hoppe i sjøen. Der lurer krokodillene.

Været er bra, solnedgangen vakker og alt rolig første dag i Darwin. Helt til vi våkner midt på natten av det heftigste tordenværet vi noensinne har opplevd. Guttene sover gjennom det hele, men Øyvind og Silje må lette på gardinen. Det tordner med en slik kraft og intensitet vi aldri har opplevd før. Lynene blinker nesten konstant. Regnet høljer ned og det blåser opp. Vi får et lite glimt av hvordan det kan være her på denne tiden av året. Sommer, monsun- og syklonsesong.

Neste dag skinner solen som om ingenting skulle ha hendt. Vi gjør oss klar til utflukt. Først til Berry Springs nasjonalpark, der vi kan ta en frisk dukkert. Med tanke på vår erfaring med regnskog, ferskvann, flått og blodigler, måtte jeg bare spørre resepsjonisten på hotellet. Er det mye blodigler i kulpene her? Joda, vi kan nok støte på noen, men så trekker han på smilebåndet og sier: ”Don't you worry about those small insects. You should rather worry about the crocs!”

Og han har selvsagt helt rett, hva er vel en liten blodigle mot en svær saltvannskrokodille? Og krokodillefaren viser seg å være reell. I Berry Springs er badeområdene avstengt på grunn av økt vannstand, og dermed fare for at krokodillene har beveget seg inn i området. Vi holder oss unna og gleder oss til se dem på betryggende avstand. Vi skal på båttur og krokodillehopping på Adelaide River!

Tidspunkt for ”Spectacular Jumping Crocodile Cruise” nærmer seg. Vi kjører mot Adelaide River, elven hvor det finnes størst konsentrasjon av saltvannskrokodiller i hele verden. Før vi går om bord i båten, får de som ønsker det holde en 10 år gammel, 10 kilo tung pytonslange. Simen og Vetle er tøffe og vil gjerne både holde og ta på.

Ute på elven går det ikke lenge før den første krokodillen kommer svømmende i det brune vannet. Et imponerende dyr. Forhistorisk av utseende, skremmende og fascinerende på samme tid. Intelligente dyr. De vet godt at båten betyr mat.

Mannskapet holder buffalokjøtt ut fra båten på en lang stokk. Idet krokodillen er klar til å ta et jafs, heves kjøttet raskt. Krokodillen må jobbe litt for maten. Etter et par runder får vi se krokodillens skremmende egenskap til å hoppe. Den bykser nesten ¾ av hele sin lengde for å få tak i kjøttet. Et fantastisk syn. Simen og Vetle er i ekstase og knipser øyeblikket med DS-ene sine. Vi får etter hvert selskap av flere krokodiller, og med klare formaninger om at vi ikke må lene oss ut av båten, tøffer vi videre oppover elven.

En ørn kommer til for å få seg en matbit, det samme gjelder flere andre rovfugler. Det hele ble en fantastisk opplevelse. Bedre enn vi hadde drømt om. Krokodiller er flotte dyr. Men best på avstand.