Vått, men vakkert

Regnet bøtter ned mens vi pakker og gjør oss klar til å reise fra Sanur. Vi skal til opp i fjellene i nord, til Munduk. Kjøreturen tar to og en halv time. På den tiden krysser vi nesten hele Bali. 
 

På vei nordover passerer vi utallige små templer og gater som er pyntet med blomster og bambus. Kvinnene er ute med de små ofringene vi ser overalt på Bali. Frukt, ris, blomster og kanskje en liten kjeks. Alt vakkert dandert i et palmeblad. Det religiøse gjennomsyrer dagliglivet på Bali på en helt annen måte enn det vi er vant til hjemmefra.

Vi kjører gjennom frodig landskap, passerer irrgrønne enger, rismarker i terrasser og vakre innsjøer. Regnet kommer og går. Tåken henger tungt nedover fjellsidene. Den smale veien svinger seg over vulkanfjellene og gjennom skogen der apene regjerer. Vi ser mange av dem fra bilvinduet, til guttenes store begeistring. Men det er like greit å holde avstand, det er ikke bare hundene på Bali som kan ha rabies …

Idet vi nærmer oss Munduk, klarner været. Vi ser bugnende, grønne åssider og skimter nordkysten i det fjerne. Den lille landsbyen klamrer seg fast langs en åskam. Hytten vi har leid i Puri Lumbung Cottages er omgitt av en frodig og vakker hage. Vi rusler ned i den lille landsbyen, som består av én rett gate med bratte skråninger på begge sider. Hvor vi enn går blir vi møtt av brede smil.

Fjelluften er forfriskende, men svært fuktig. Temperaturen har sunket nærmere 10 grader i forhold til Sanur. Om kvelden pøser regnet ned igjen. Det er vakkert, men vått. Simen og Vetle bryr seg ikke, men Øyvind og Silje blir litt satt ut. Alt er rått og vått, og ingenting tørker når det først er blitt vått. Vi er i grunnen glad for at vi bare skal bli i to netter, og graver frem varme klær og regnjakker fra nederst i sekken.

Neste dag fortsetter som den forrige sluttet. Med regn, mye regn. Så snart skoledagen er unnagjort, trosser vi været og går tur i det frodige landskapet. Målet er å gå inn til en av de vakre fossene i området. Vi kommer nesten frem til fossen. Men da er guttene lei av å gå i plaskende regn. Nok er nok, selv for gutter fra Vestlandet. Vi er våte inn til undertøyet og søker ly i et lite skur som vanligvis brukes til å selge forfriskninger til turistene som besøker fossen på fine, tørre soldager. I dag møter vi ikke en sjel. Silje løper det siste stykket opp til den imponerende fossen. Helt sikkert et paradis på varme sommerdager. Øyvind har i mellomtiden satt i gang en runde pimmelipimm med guttene. Det hjelper på humøret. Det samme gjør en varm dusj og tørre klær så snart vi er hjemme igjen. Etter middag sovner vi til de mange tropelydene fra sirisser, frosker og fugler.

Neste morgen er himmelen i alle fall lysere, om ikke blå. Vi øyner håp om en fin, tørr formiddag før vi kjører ned til Lovina, vår neste destinasjon ved kysten. Kelneren ved frokostbordet er imidlertid sikker på at regnet kommer. Det regner alltid på denne tiden av året. Til tross for hans dystre spådom klarner været, og vi får en fantastisk formiddagstur i det bratte terrenget. Stien snor seg mellom de våte rismarkene som speiler himmelen og de grønne fjellsidene rundt.

Bøndene er ute og arbeider på rismarken. Metodene er enkle og gammeldags. Et hardt arbeid, et enkelt liv, i enkle små hjem. Men alle smiler til oss. Alltid.